Vietnam

Ja, da er vaart 2 mnd reisejubileum feiret med BULDER OG BRAK.Gikk litt saa som saa. Hadde ivrige intensjoner om aa synge karaoke. Etter inspirasjon fra de mange vitnamesiske tv'ene rundt forbi hadde vi mange gode alternativer paa lur. For eksempel:
-How can I live without you
-Quit playing games with my heart
-Hero
-I'm not an actor I'm not a star
Kan dere ikke se det for dere...
Karaoke er skikkelig i vinden i denne delen av verden, og vi tenkte at det maatte vaere den riktig maaten aa feire paa.(og slukke katrines kjaerlighetssorg etter at anders forlot oss..)
Kvelden begynte i grunn bra ved at vi meget fornoyde torket stov av en 10-kroners lokalbrygget romflaske paa en hjornesjappe. Med stigende ROMtemperatur ( hahaha, den har jeg grubla lenge paa), okende karaokemot og en del rom&cola for mange var vi klare for aa sjekke bystemningen. Vi fylte taska med dong (ja, det er det pengene heter altsaa) og kom oss til et finfint utested. Men etter litt mingling og fjasing og (noe) beduggede hoder var det noe som sa oss at det kanskje var best aa legge den karaoken paa hylla for stunden, kaste inn haandkle og rett og slett komme oss hjem i seng...Vel, vel, kvelden ble nok noe kortere enn forventet, men vi hadde en riktig hyggelig og morsom kveld, fikk da lufta oss litt. Saa faar vi komme tilbake til den synginga senere. Muligens like greit det ikke ble noe av...

Dagen derpaa vaaknet vi noe reduserte. Vi trasket ned paa stranda hvor vi tilbragte mange timer i skyggen av en herlig palme, mens vi horte paa lydbok sammen. "Tatt av kvinnen" av Erlend Loe. Vi lo hoyt og raatt av Erlends mange finurlige ordspill, (nei, det kommer ikke paa tale. jamen, staar vi ikke akkurat her og snakker sammen da?) og ikke minst fantasi. For de som har lest boka- blandt annet den uforglemmelige scenen hvor hovedpersonen og Glenn fremforer "aakken bom" paa fest etter aa ha ovd i mange dager.. Vi har tenkt litt over dette stuntet og vurdert om vi kan bruke dette som et slags partytriks. Kanskje kan vi opparbeide oss et hett rykte som fantastiske hostelunderholdere?? Noen som kan hjelpe oss med teksten?

Ellers er nok de viktigste begivenheterne at:

-Eir ble smugtittet paa i dusjen paa hotellet gjennom et strategisk plassert kikkehull( som vi forst la merke til etterpaa selvfolgelig). Naar hun skrudde av vannet horte hun en masse fnising og tisking paa uforstaaelig vietnamesisk. Jaja, det var reisene 15- minits fame.

-Katrine og Anders lot barnet vaere alene hjemme og dro for aa ha romantisk kveld paa en lokal og deilig strand ved mui ne.
-Katrine maatte si hadet til kjaersten.BUHU.

-Eir glemte aa faa igjen passet sitt paa hotellet i mui ne(UPS- neida, det pleier ikke aa skje. Eir mener selv at hun ellers er noksaa flink til aa passe paa tingene sine). Heldigvis kom hun paa det bare 15 min inn i den 5 timer lange bussreisen til na trang. Da var det bare aa braastoppe bussen, Katrine maatte smile pent, unnskylde og holde bussen paa stedet hvil.Eir heiv seg paa en moped,burna tilbake for aa hente passet- og kom henrykt ombord paa bussen igjen med passet under armen. Det ordner seg for snille piker...
(og neida mamma, det skal IKKE gjenta seg )

-Katrine vaaknet opp med 2 sorte myggestikk dagen etter festivitasen. Er det normalt?

- Vi ble regelrett kastet av en lokal ferje fordi vi ikke var vietnamesere. Provde aa dra paa oyutflukt helt paa egenhaand, gikk rett og slett ganske daarlig da ingen ville kjore oss med baat. Det var aapenbart enstemmig( - 2 =oss) vedtatt paa ferjeleiet at ingen lokale ferjer skulle ta med utlendinger. Neida, vi faar bare lov til aa dra paa dyre og noe slitsomme booze cruise... Vel, vi prover igjen med nytt mot og store smil. Vi har god tid!

Vi lever i beste velgaaende!

Ps.Blir man mongo av aa spise altfor mye mango? I saa fall ligger vi tynt an.